Finansfokus

Bitcoin får konkurranse

Haavard Ostermann

Bitcoin har alltid vært den dominerende kryptovalutaen. Men nå får den stadig sterkere konkurranse. Ethereum og Ripple er to alternativer som tar stadig større markedsandeler.

Bitcoins markedsandel har ligget nokså stabilt mellom 80 og 90 prosent siden 2013 og frem til midten av mars i år. Da falt den nokså brått til 65 prosent i løpet av tre uker , og 16. mai falt den for første gang til under 50 prosent. Bakgrunnen for fallet finnes både i og utenfor Bitcoinnettverket.

HØYE GEBYRER

Antallet Bitcoin-transaksjoner har skutt i været. Dette har ført til trege responstider og høye gebyrer. To av de viktigste argumentene for å bruke kryptovaluta har nettopp vært at transaksjonene skulle være raske og billige.

For det andre har «miningen», altså bruk av datakraft for å finne en ny blokk i blokkjeden, blitt sterkt profesjonalisert. Mesteparten av datakraften er samlet hos store enkeltaktører. Disse tjener penger både på at de får utstede nye Bitcoins, og transaksjonsgebyr de samler inn fra resten av nettverket. De har makten til å blokkere løsninger som hadde løst problemene, men som også hadde gått ut over fortjenesten til de store.

Mens utviklingen av Bitcoin står i stampe, har andre kryptovalutaer fått mer oppmerksomhet. De største utfordrerne i dag heter Ethereum og Ripple.

ETHEREUM TIL ALLE

Bitcoin bruker den underliggende blokkjedeteknologien utelukkende til valutaformål. Ethereum er en mer åpen plattform som tilbyr blokkjedefunksjonaliteten til alle som deltar i nettverket. Hvem som helst kan opprette en egen myntenhet, knytte en hvilken som helst verdi til den og overføre mellom deltakerne i nettverket raskt, sikkert og med lave transaksjonsgebyrer. Slik kan nyetablerte bedrifter utnytte potensialet i blokkjedeteknologi uten å måtte utvikle et eget nettverk først. Har du en idé som trenger en blokkjedeprotokoll, er det bare å sette i gang. Det finnes etter hvert mange oppstartsprosjekter bygget på Ethereum.

I tillegg har Ethereum også støtte for smartkontrakter. Smartkontrakter er programkode (et skript) som sendes sammen med en vanlig transaksjon. Den som sender verdier kan forhåndsprogrammere en hvilken som helst betingelse til overførselen. Ethereumnettverket sikrer helt på egenhånd at disse smartkontraktsvilkårene etterleves. Behovet for tillit mellom kontraktspartene reduseres, fordi den underliggende protokollen altså garanterer etterlevelse. Transaksjonskostnader som utgifter til kontraktsadvokater, rettslig prosessrisiko og en del andre friksjoner reduseres også.

NYE VALUTAER: – Mens utviklingen av Bitcoin står i stampe, har andre kryptovalutaer fått mer oppmerksomhet. De største utfordrerne i dag heter Ethereum og Ripple, sier spesialrådgiver Haavard Ostermann i Finansforbundet. FOTO: Sverre Chr. Jarild

UKJENT SPRÅK

Medaljens bakside er at uten menneskelig innblanding i gjennomføring av kontraktene kan feil i programmeringen bli uopprettelige. Har man gjort en feil i skriptingen, kan hele overførselen forsvinne ut i eteren og verdiene bli utilgjengelige. Eller noen kan finne svakheter i skriptet og utnytte dem til å lure til seg noen av verdiene selv. En annen ulempe per dags dato er at språket smartkontraktene skrives i, Solidity, er nytt og relativt ukjent. Det er få programmerere som behersker språket så godt som man ønsker når smartkontrakten skal formidle store verdier. Og enda færre har erfaring med kontraktsrett og hvordan gode kontrakter utformes.

Men disse ulempene er sannsynligvis akseptable i forhold til hva man kan oppnå med automatisering av tjenester som tidligere har vært svært kostbare. Programkoden i smartkontraktene utføres av nodene i nettverket, som får betaling i ether, nettverkets standardvaluta. Hvis smartkontrakter blir en suksess, har valutaen altså en iboende bruksverdi som «drivstoff» til smartkontrakter, i motsetning til Bitcoins, som kun har en verdi bygget på konsensus.

Troen på den iboende verdien er nok én årsak til at Ethereum har tatt store markedsandeler fra Bitcoin siden mars i år. En annen årsak er at Bitcoin har

gått i forveien og demonstrert hvilke problemer som oppstår når nettverket vokser. Slik har Ethereum-utviklerne kunnet forutse skaleringsproblemene og kunnet bygge inn mulige løsninger som kan iverksettes når behovet oppstår. Dette har igjen ført til at mange kryptovalutabrukere har solgt sine Bitcoins og kjøpt Ethere. Dermed steg prisen fra ca. 11 euro per ether i januar til dagens nivå på rundt 170 euro per ether.

BANKENES KRYPTOVALUTA

Mens Bitcoins, Ethere og andre kryptovalutaer har flest tilhengere blant vanlige folk, sikter Ripple mot en ganske annen målgruppe. De har fått med seg giganter som Santander, Unicredit, UBS og Abu Dhabis nasjonalbank. Ripple er en privateid blokkjedeprotokoll og forretningsideen er å gjøre interbanktransaksjoner raskere og billigere.

Også på Ripples nettverk kan man utstede verdibevis for en hvilken som helst verditype, for eksempel norske kroner, amerikanske dollar eller bonuspoeng hos SAS. Disse kan så overføres raskt og billig over hele verden. Om man skal veksle mellom to valutaer som ikke handles direkte mot hverandre kan man veksle til nettverkets basisvaluta «ripple», som er gratis å overføre. Hvis Ripple-nettverket blir en suksess, vil derfor ripple bli en mye brukt valuta og slik ha en iboende bruksverdi.

TO SUKSESSFAKTORER

Det er særlig to faktorer som gjør at Ripple kan lykkes fremover. Det ene er at de sikter seg inn mot allerede etablerte finansielle strukturer. Det andre er at bare visse typer aktører, såkalte «gateways», kan sende verdier inn og ut av nettverket. De kan lett underlegges lovgivning og kontroll, som gjør Ripple mye mer spiselig for myndigheter enn f.eks. Bitcoins og Ethere.

Mens de fleste andre kryptovalutaene bygger sine egne internasjonale finansielle nettverk utenfor lovgivernes kontroll, prøver Ripple altså å integrere blokkjedeteknologi i de allerede etablerte finansielle og legislative strukturene. Dette er tunge strukturer, og å vinne innpass der kan være en suksessoppskrift.

Ulempen med Ripple er nettopp at det er privateid. Verdien avhenger av tillit til selskapet som eier strukturen, og hvis selskapet gjør dårlige strategiske valg vil løsningen kunne utkonkurreres av andre.