Finansfokus

Nordea åpner opp

Stig Øyvann, Computerworld

Nordea opplever stor interesse fra tredjepartsutviklere etter at banken har lansert API-er som gir tilgang til bankens data.

Et knapt år før det nye betalingstjenestedirektivet fra EU (PSD2, se faktaboks) trer i kraft, velger Nordea å ta tyren ved hornene. Banken åpner nå API-er for tredjeparter som vil utvikle løsninger oppå Nordeas data og infrastrukturer.

Dette blir til å begynne med tilgangene som utgjør minstekravet i PSD2, men bankens representanter forteller at de akter å gå lenger enn som så. Interessen for denne muligheten må sies å være upåklagelig. I skrivende stund har over 300 utviklere skrevet seg på for å delta i pilotprogrammet når det starter opp i sommer.

MASSIV INTERESSE

Nordea kunngjorde pilotprogrammet i slutten av februar, via sin nettside www.nordeaopenbanking.com . Der finnes en kort beskrivelse av tilbudet banken starter opp med, og en mulighet for interesserte utviklere til å melde sin interesse for å delta i programmet. Det er det overraskende mange som har gjort.

130 utviklere meldte seg første døgnet.

– Det er massiv interesse for dette. Det er internasjonale aktører, i alle fall nordiske. Om det også er aktører utenfor Norden, så hadde jeg ikke vært overrasket over det. I første omgang ønsker vi å få respons på om det er interesse. Det første døgnet var det 130 utviklere som meldte seg, forteller Ulf Bjørnhaug, leder for salg av betalingsog likviditetsløsninger i Nordea Norge.

– Jeg tror ikke man hadde så veldig mange forventninger, dette er et helt nytt område for oss. Vi går jo inn i et potensielt helt nytt økosystem her, legger han til.

FØLE SEG FREM

Det kommende EU-direktivet pålegger bankene et minstekrav til funksjonaliteten de må tilby. Det finnes imidlertid ingen begrensninger for å gå lenger enn det, og i Nordea holder de alle muligheter åpne for å tilby mer enn bare minstekravet. Hva slags form disse tilleggene vil kunne få, vil komme som en følge av interessen og innovasjonen som PSD2 vil føre med seg.

– Lanseringen vi har gjort nå, er rett og slett for å teste interessen, og for å finne kandidater for å pilotere løsningen vår. I første omgang vil tilbudet være det som er påkrevd for å etterleve PSD2, men vi ønsker å gå lenger enn det. Ambisjonen på sikt er jo selvsagt å åpne opp for mer, og å ha en ordentlig super utviklerportal. Her kan du sitte og leke deg med de dataene som du da får tilgang til, gitt at du har en lisens fra myndighetene, forklarer Bjørnhaug.

– Når direktivet trer i kraft, så må vi være der direktivet krever at vi skal være. Dette vil bli til underveis; først må vi se på responsen. Vi tror det kommer til å bli stor interesse, og så får vi utvikle det i takt med interessen, tenker han høyt.

VENN ELLER FIENDE?

Når en leser kjapt over innholdet i det nye direktivet, vil noen kanskje tenke at nå får bankene problemer. De nye teknologiaktørene innen bank og finans – de såkalte «fintechene» får nå mulighet til å utkonkurrere bankene på områdene der de tidligere har hatt monopol. Bildet er imidlertid mer nyansert enn det.

– Vi har jobbet med dette en stund. Går du noen år tilbake, da PSD kom på trappene, da var det mange banker som så på dette som en trussel. Da var det banker kontra fintechs, og fintechs har vært den store trusselen. Nå er det vel mer hva bankene og fintechs kan gjøre sammen av gode løsninger i det området som ligger midt i mellom, forklarer John Sætre som er leder for bankvirksomheten i Nordea i Norge.

– I grenseoppgangen mellom fintechselskaper og banker ser vi at vi ikke er fiender, men potensielle partnere. I starten var det litt sånn at «nå kommer alle fintechs til å spise hele bankmarkedet». Sånn er det ikke lenger. Fintechene har innsett et par ting: At de har ingen kunder, og at de ikke er spesielt inne i hva «compliance» faktisk innebærer, altså det å følge og overholde alle regelverk som blir pålagt deg når du for eksempel blir lisensiert som en Payment Initiation Service Provider, skyter Bjørnhaug inn.

INNOVATIVE LØSNINGER: Nå handler kappløpet om å knytte til seg de beste fintechene, slik at de nye og innovative løsningene bygges med Nordeas infrastruktur i bunnen. Til venstre John Sætre, leder for bankvirksomheten i Nordea Norge. Til høyre Ulf Bjørnhaug, leder for salgs- og likviditetsløsninger i Nordea Norge. (FOTO: Stig Øyvann)

KUNDENE I FOKUS

Nordea-representantene bekrefter at dette i bunn og grunn handler om å vinne og beholde kundene. For banken er det viktig å finne frem til de beste løsningene for kundene, og nå handler kappløpet om å knytte til seg de beste fintechene, slik at de nye og innovative løsningene bygges med Nordeas infrastruktur i bunnen. Det er forklaringen på at Nordea er på banen så lenge før PSD2 trer i kraft.

– Hvis du ikke klarer å levere det gode kundegrensesnittet gjennom disse tredjepartsleverandørene, vil du til syvende og sist miste butikken din. Det handler ikke så mye om å åpne for minstekravet i direktivet. Det handler om å åpne opp såpass mye på en så god måte at de kundene vi ønsker å ha i porteføljen vår, elsker oss fordi vi har gjort det enkelt for dem, mener Sætre.

– Våre kunder vil ha muligheten til å bruke de mest attraktive tjenestene, ved at vi kanskje går lenger i å tiltrekke oss de beste løsningene. Det vil være mer attraktivt å utvikle en god løsning hvis du får dybdekunnskap, enn med en bank som sier at vi gir deg det som er minstekravet og ikke noe mer. Hvis vi kan gi mer informasjon til utviklerne, så vil det være mer attraktivt å jobbe med oss enn med andre, legger Bjørnhaug til.

TRANSFORMASJONER

Sjefen sjøl ser ikke isolert på PSD2 når han vurderer fremtiden for banken sin under det nye regimet. Han betrakter det nye banklandskapet som en bredere mulighet for forandring og forbedring av alt det banken driver med.

– Det ikke bare endeløsningen som er interessant, men dette er også en utrolig fin måte for oss å lære oss nye læringsprosesser. Som bank har vi jo jobbet veldig konservativt på en del områder tidligere, erkjenner Sætre.

Han trekker frem tradisjonell prosjektmetodikk med kanskje flere år lange tidshorisonter og liten endringsevne underveis som et eksempel på dette.

– Nå møter vi en helt ny verden av gründere, nyskapere, nytenkere, kreative unge mennesker som jobber på en helt annen måte. De reglene vi trodde var hugd i stein, er ikke det i det hele tatt. Det handler mye mer om korte leveranser, prøve, feile, lære, tilbake til tegnebrettet, delleveranser og en mer smidig måte å jobbe på. Det er klart at for oss er dette en oppeside. I læringsprosessene kan vi ta med oss i mye annet av det vi driver med, fastslår han.

– Vi har oppdaget at det holder ikke for oss å bare investere i en forretningstransformasjon i form av systemene våre. Vi må også gjøre en kulturtransformasjon med tanke på hvordan vi skal tenke og hvordan vi skal agere overfor andre, hvordan vi skal lede, hvordan vi skal forvente å bli ledet og hva vi skal kreve av hverandre som medarbeidere. Det er masse å ta av her, og det er kjempegøy, avslutter en entusiastisk John Sætre, leder for bankvirksomheten i Nordea Norge.

FAKTA

PSD2 – REVISED PAYMENT SERVICES DIRECTIVE

EUs regelverk for betalingstjenester ble opprinnelig innført i 2007 og ble oppdatert i 2015 for å tre i kraft i 2018. Hensikten er å ha de samme reglene for betalinger i hele Europa, der betalinger over landegrensene skal utføres like enkelt som i et land, og til samme kostnad. Oppdateringen PSD2 har kommet til for å re ektere nye typer av betalingstjenester, særlig digitale og mobile betalinger. Ett av de nye tiltakene i PSD2 er at alle nansinstitusjoner med banklisens må tilby API-er til lisensierte tredjeparts utviklere som gir tilgang til kontodata og initiering av betalingstransaksjoner.

HOVEDMÅLENE EU-KOMMISJONEN TREKKER FREM FOR PSD2 ER:

❱❱ Understøtte et mer integrert og effektivt europeisk betalingsmarked.

❱❱ Åpne markedet for mer konkurranse, inklusive for nye aktører.

❱❱ Bidra til at betaling blir sikrere.

❱❱ Beskytte kundene.

❱❱ Legge til rette for lavere priser på betalingstjenester.


Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Computerworld nr. 8/2017 og er gjengitt med tillatelse fra Computerworld.